UKTOUR 2002

Forberedelser :
På generalforsamlingen våren 2002 ble det høytidlig bestemt at ny Englandstur kan planlegges. Bjørn og Ronny ble valgt til reisekomite. De fikk i oppgave å finne en god helg og legge opp en drømmetur. Reisekomiteen tok til med sitt arbeide nesten umiddelbart. Stein ble bla oppringt på ferjeleiet i Stockholm mens han ventet på å få kjøre ombord på Åbofergen. Det var ikke helt lett der og da å si hvilken helg som passet best, men det viktigste var at vi var igang. Gutta var på hugget. Det ble mye frem og tilbake før det ferdige resultatet var klart. Flybilletene ble mye dyrere denne gangen. Stein som hadde muligheten til å fly med Ryan Air fra Sandefjord gjorde det og fikk en veldig billig flybillett. Reisekomiteen fikk hjelpe fra flere av medlemmene til å gjøre undersøkelser, bestillinger mm. Avreise dato ble fredag 30 august med hjemreise tirsdag 3 september. Nytt av året var det at vi skulle ikke ligge på samme sted under hele oppholdet.

Kampprogrammet ble som følger:
Lørdag 31 aug Northampton – Barnsley
Søndag 1 sept Chelsea – Arsenal
Mandag 2 sept Liverpool-Newcastle

Her er gjengen samlet til generalforsamling våren 2002. For de fleste var nok det viktigste som skjedde her at ny tur til England ble foreslått og vedtatt. Hoder sett fra venstre Roar, Stein , Tommy, Bjørn, Ronny, Tor og Geir. (red merkn, det må ha vært tidlig i generalforsamlingen, bordet er jo nesten tomt)

Fredag 30 august :
Det ble tidlig vekking for de med avgang 06:25 fra Værnes. Stein fikk sove litt lengre og hadde avgang fra Sandefjord noen timer senere, men dro med flybussen fra Oslo 08:30. Trønderne hadde et kort stopp i Oslo for å bytte fly til London, og var først frem i London. Der ble det tid til å sette seg ned i solen for å nyte de første Englands øl. Stein skulle møte resten av gjengen, men etter at han kom til London og skulle ta undergrounden ned til sentrum så ble det bare tull. Først var en linje sperret pga vedlikehold. Den andre linjen hadde nesten aldri avgang så det ble bestemt via mobil og SMS at alle skal møtes på Euston Station. På Euston ble det matinntak og shopping av øl før vi satte oss på toget nordover til Northampton. Bjørn var å hentet våre forhåndsbestilte togbilletter. Det var mye folk på toget så vi ble sittende spredt omkring. Stein og Tommy fikk allikevel presset ned hver sin øl på den litt over en times lange togturen. Fremme i Northampton var det først om å gjøre å finne frem til hotellet. Det lå i gåavstand fra stasjonen. Etter innsjekking så avtalte vi å møtes nede i baren 30 minutter minutter senere. Hotellprisene her var faktisk det halve av det vi senere skulle betale i London. I løpet av de 30 minuttene klarte Tor faktisk å lure til seg 20 minutter med søvn. Bra gjort Tor. Etter en øl i baren og veildning fra hotell-betjeningen gikk vi ut på byen. Northampton vår vennskapsby i England. Vi gikk igjennom det vi trodde var sentrum og endte først opp på en pub med et noget aldrende klientell. Geir som hadde på Northampton drakta fikk en par meldinger fra bartenderen. En av de gamle gutta surret rundt oss i et forsøk på å få kontakt. Etter en øl der klarte Stein å skrike seg til en tur på macDonalds. Han spiste ikke på Euston så magen skrek etter vomfyll. Da nok et gourmet måltid var satt til livs gikk ferden ut igjen. Geir ble nektet adgang til et sted pga sin drakt. Mens Geir dro tilbake til hotellet for å skifte var vi innom en stor pub med høyt lydnivå og den verste tenkelige stanken man tenke seg på dassen. (red. normalt ville jeg skrevet toalett, men dette var en ordentlig dass). Kvelden på byen endte på en slags discopub som het Edwards. Her var det en del som byttet til Smirnoff Ice. Disco innfall er ikke særlig populært i gjengen, heller ikke denne gangen. Vi avsluttet kvelden med en øl i hotellbaren før de fleste gikk til sengs. Geir og Ronny var ikke så veldig trøtte så Stein slo følge på et mini nachspiel. Da Stein omsider gikk inn til seg selv så hørtes masse bråk ned i gangen. Det viste seg at det var Tor som har sovnet fra TV'en med lyden på nesten full styrke.

Lørdag 31 august :
Frokost er dagens viktigste måltid sies det og det ble en god frokost. Vi spiste oss gode og mette før vi dro inn i byen. Der handlet vi og var turister. Vi var på the Market Square som bestod av boder som stort sett sett drev brukt og lagersalg. Tor, Ronny og Stein fant gågata i byen. Noe sent men det ble tid til å handle noe sportstøy før vi dro tilbake til hotellet. Det viste seg at en av de som jobbet på hotellet var en ivrig Northampton fan. Han skulle vi treffe igjen senere på dagen. Det var tid for avreise til Sixfield. Vi gikk ned til togstasjonen og fikk to taxier der. Den kvinnelige sjåføren hadde sterke meninger om det meste. Hun anklaget bla den andre sjåføren for å kjøre den lengste veien til banen. Det gjorde han sikkert, men lange omveien kan det ikke ha vært. Endelig fremme ved banen. For enkelte av medlemmene var dette turens høydepunkt. Vi var på Sixfield igjen. Stein hadde arrangert noe ekstra for oss. Det skal bli en opplevelse for alle sammen. Stein gikk til billettkontoret for å hente billetter, Tor kjøpte seg Northampton trøye. Så var tiden inne til å gå på supporter puben "the Sporting bar"som ligger på banen. Vi hadde avtale om å ringe Pete Bryant som skulle få oss inn, men han svarer ikke på mobilen. Pete er en av Cobblers fansen som Stein har kontakt med på internett.

Stolte TWV gutter inne på Sixfield gresset sammen med manager Kevan Broadhurst. Han kan ikke love seier men tror det blir en bra kamp. Fra venstre. Bjørn, Tor, Stein, Kevan, Ronny, Geir, Tommy og Roar.

Det er kun medlemmer av klubben og supporter trusten som har adgang der. Det viste seg at vi var ventet. Vakten spurte da vi kom "Are you from Norway ?" Så var den saken i boks. Rett inn i baren der vi fikk oss en øl. Anthony Collett og fotografen Pete Norton kom over og lurte på om vi vil være med på et bilde inne på banen sammen med manager Kevan Broadhurst. Det er ikke nei i vår munn. Såklart vi ville det.

Her er et gruppebilde i spilleringangen til Sixfield. Undertegnede hadde ihvertfall en god rar følelse i kroppen da vi fikk så mye oppmerksomhet. Det var kanskje ikke så rart. Northampton fans som kommer hele veien fra Norge. Det må jo bli lagt merke til.Foran fra venstre Geir, Roar og Bjørn.Bak fra venstr Tor, Stein, Tommy og Ronny.

Dette bildet er tatt sammen med Anthony Collett fra Northampton Supporter Trust. De ville også gjerne ha et bilde som er lagt ut på deres hjemmesider. Foran fra venstre Ronny, Roar, Stein og Geir.Bak fra venstre Anthony, Tor Tommy og Bjørn.

Etter en øl eller to var tiden inne til årets fotosesjon. Det var et uforglemmelig øyeblikk den dagen. Å gå igjennom gangene på West Stand. Inne på banen fikk vi hilse på og småprate litt med manager Kevan Broadhurst. Mange bilder senere gikk veien tilbake til puben. Stein ble telefon intervjuet av lokalavisen Northampton Chronicle and Echo. Tiden frem til kampstart gikk med til å prate med Pete Bryant, som omsider var kommet og Anthony. Anthony skaffet Trusten 7 nye medlemer den dagen. Kampstart neste, og over til the North Stand. Vi fikk bedre plasser enn sist. Det var 5004 tilskuere på kampen. I motsetning til forrige gang vi var på Sixfield så ble dette en god kamp. Laget ville spille fotball. Undertegnede var spesielt imponert over unggutten på venstre sideback Chris Carruthers. Han var med på alle angrep og hadde både vilje og evne til å komme seg fremover på banen. Da midtstopper Ian Sampson ble utvist rett før pause trodde nok de fleste at det ville bli vanskelig å vinne kampen. Utvisning gjorde at det ble temmelig ampert på tribunen. Politiet gikk inn å hentet med seg en Northampton fan, men han fikk visst komme inn litt senere da han hadde roet seg. En komisk situasjon var da Paul McGregor drev oppvarming på sidelinjen og fikk en ball midt i nøttene sine. Det var sideback Carruther som skulle klarere en ball. Det må ha gjort vondt. Men Paul fikk sin oppreisning senere. Publikum på North Stand var ikke nådige mot Barnsley spissen Bruce Dyer. Han fikk høre noen kraftsalver som selv hans lagkamerater dro på smilebåndet av. Det var ikke akkurat engelsk for sarte ører som gjallet der. Keeper Lee Harper klarte med flere kjemperedninger å holde the Cobblers inne i kampen. Da Chris Carruthers etter 78 minutter sendte et innlegg fra siden til McGregor, som tok ned ballen og knallet den inn i mål eksploderte Sixfield. Gjett om det var stemmning på trubunen. Gjett om trønder cobblerne var fornøyde. Ikke lenge etter var kampen over og vi hadde vunnet. Et stort øyeblikk i TWV's historie. Vår første seier på Sixfield, og det må ikke bli lenge til neste gang. Det er alltid deilig å ha vunnet en kamp og enda deiligere er det når man kan gå på puben å nyte øl og prate med gutta.

Her ser vi Tor i baren på Sixfield. Du har fortjent en øl nå Tor. Tor har på seg sin nykjøpte Northampton skjorte.

Det ble en del øl etterhvert og vi var i god stemmning. Kameraten fra hotellet, Pete og Anthony var de vi har mest omgang med. Det er spesielt å komme i kontakt med den jevne fotballtilhenger. Det å få oppleve klubben og fansen på nært hold. Fansen legger ned mye tid å penger på å følge laget sitt. Etterhvert så dro de fleste til sitt. Pete hadde en god bit å kjøre. Anthony og han på hotellet dro for å spise og bowle. Vi ble sittende så lenge som mulig. Før vi dro fikk vi tatt et siste bilde. Under bildet av Northampton fansen med sitt enorme flagg.

I The Sporting Bar, fra venstre Roar, Ronny, Tommy, Bjørn, Geir, Stein og Tor.

Nå var det tid for å få seg noe mat i kroppen, og vi gikk ikke langt. Rett opp bakken bak banen fant vi Bella restaurant. Besøket ble ikke utpreget vellykket. De hadde en 3 retters meny på tilbud som de fleste slo til på. Men det var lang ventetid. Enkelte lot sin frustrasjon over det høres, men det var vel ikke mange der som forstod norsk. Etter maten passerte vi bowlinghallen, og bestemte oss for å gå inn der. Det skal sies at det var etter kraftige protester fra Tommy. "Æ reise da itj te England for å spill bowling". Da det viste seg at det var lang ventetid på bane var ihvertfall ikke Tommy lei seg. Vi gikk videre inn mot sentrum. På veien dit gikk vi innom en stor, men lite besøkt pub. Vi satt og pratet og drakk øl før vi begynnte å spille dart. Vi ble der til puben stengte. Da hadde vi spilt flere omganger med 301. Roar og Geir hadde vunnet hver sin pint av Tor. Ferden gikk videre tilbake til hotellet. Dagen var snart over, og hvilken dag det hadde vært. På hotellet ble ungguttene sendt til sengs mens Tor og Stein holdt nachspiel med Geir og Ronny som gjester. Etter en time eller to så var senga neste stopp.

Søndag 1 september :
Vi må tidlig opp om morgenen. Etter frokost og utsjekking var vi klare for avreise til London. Vi tok toget tilbake til London. Mellom Hemel Hempstead and Milton Keynes måtte vi ta buss pga linjearbeid. Vi ankom omsider Euston, og videre til Russel Square. Etter innsjekking på vårt "stamhotell" Royal National var det samling utenfor hotellet. Det blir tid til en øl før vi dro ned til Chelsea. Der var det allerede masse folk. Etter å ha funnet banen var det tid for en burger med løk. Vi ble stående utenfor og inne på puben So(fa) (red er litt usikker på navnet) frem til kampstart. Dette må være er en av Chelsea fansen bastioner. Det var allsang og enhver Arsenaldrakt som viste seg ute på gate fikk gjennomgå. Forsangeren var en skummelt utseende mann som kunne skremme vannet av hvem som helst. Stemmningen før kampen var enorm. Tommy var som vanlig den mest skvetne, og ville helst ikke inn på puben. Da vi hadde opplevd stemmningen og det nærmet seg seg kampstart gikk vi inn på Stamford. Vi hadde plasser på West Stand Upper Tier. Inne på banen rakk de ivrigste å få i seg en øl før kampstart. Vi satt høyt over banen, og hadde godt overblikk. Kampen bølget frem og tilbake så alt i alt var vel resultatet 1-1 ikke direkte ufortjent. (40.037 tilskuere). Målscorere : Chelsea - Gianfranco Zola 34 AFC : Kolo Toure 60, rødt kort , Patrick Vieira. Utvisningen av Vieira syntes noe streng. Stein strevde med å holde Tor i ro da Arsenal spilte bra. I pausen ble det tid til nok en øl. Etter kampen gikk vi en runde i nabolaget, vi kjøpte oss noen bokser øl. Været var fint og det var deilig å bare slappe av litt i en park. Da ølet var drukket opp satte vi nesen inn mot London sentrum. Vi endte opp på stampuben vår, og der spiste og drakk vi til puben stengte. Vi gikk en liten runde i sentrum før vi bestemte oss for å dra opp til Russel Square og hotellet vårt. Stein, Bjørn og Geir tak seg en par øl i baren før de tok kvelden. Ny togtur neste dag.

Mandag 2 september :
Etter frokost så dro vi rett opp til togstasjonen. Vi er på stasjonen i god tid. Kortstokkene var på plass, ølet var på plass og gutta var på plass. Det kan ikke bli bedre. Dette er turens desiderte beste togtur. På det ene bordet vårt satt en Liverpool fan fra New Zealand. Han var journalist på loffen i Europa. For tiden jobbet han på en pub i London, men han hadde planer om å være frilans journalist, og sende hjem artikler til New Zealand. Det var trivelig fyr som skulle på sitt første Anfield besøk. Han hadde følgende kommentar da han så ølboksene og hørte at vi var familiefedre på tur: "It's going to be a great day guys". Det ble spilt Gurka over to bord. Da toget omsider var fremme i Liverpool så kapret vi to taxier og reiste rett til Anfield Road. Liverpool-gutta i TWV ville helst kjøre for seg selv. Særinger disse guttene. Spesielt stort var det for Roar som aldri hadde vært på Anfield. Klokka var vel ikke mer en 2-3 da vi var på banen. Liverpool fansen brukte tiden på shoppe Liverpool effekter og tok mange bilder. Bjørn, Tor og Stein fant raskt veien til puben the Albert, hvor ølet var billig så tidlig på dagen. Puben ligger rett ved banen. Så tidelig på dagen var det ikke noe problem med å finne seg plass. Vi spiste på Macdonalds i en grei skiftordning. Vi ville jo ikke miste bordet vårt på the Albert. Vi kom i prat med en Liverpool fan fra Manchester. Han var der med kjæresten. Hun var Manchester City fan. Etterhvert fyltes puben opp og allsangen startet. Prisene på ølet gikk opp og det ble etterhvert trangt der inne. Sangen om "Shanklys men" er imponerende å høre. Stein ringte hjem til Norge for å overføre litt av stemningen til de hjemme i Norge. Det er kontrast til Chelsea puben dagen før. Der var stemmingen høy hele tiden, men den var mye mer hatsk enn i Liverpool. Liverpool fansen fikk de beste billettene nede ved banen. De andre satt høyere oppe bak. Rett bak tre nordmenn. Liverpool eide nesten hele kampen. Men rotet det til på slutten og kan være glade at de fikk det ene poenget. Poolfansen sammen med Shankly utenfor Anfield

Poolfansen sammen med Shankley utenfor Anfield

Liverpoolfansen under armene på Mr Bill Shankly. Stort å få være på Anfield Road. Denne gangen hadde vi tid til å være turister der også. Fra venstre Tommy, Ronny, Geir og Roar. Langt i bakgrunnen ser vi Tor med Northampton skjorta si.

Resultatet ble 2-2. Hamann og Owen gjorde Liverpools mål, mens Speed og Shearer gjorde Newcastles sene mål. (tilskuere 43.241) Alt i alt et urettferdig resultat. Liverpool burde ha vunnet, men slapp Newcastle inn i kampen på slutten. Liverpool fansen var ikke fornøyd med sluttresultatet. Etter kampen fikk vi en spasertur mot togstasjonen før vi langt om lenge fikk praiet en taxi. Så var vi på togstasjonen og her starter turens verste natt. Vi hadde billetter med 3 innlagte stopp på vei mot London natt til tirsdag. Blant annet trikketur til Manchester. Vi klarte å komme oss på et tog som gikk direkte til Birmingham. Da slapp vi ihvertfall togbytte i Manchester.

Tirsdag 3 september :
Minnene fra Birmingham er ikke gode. Da vi kom frem gikk vi ut og fant etterhvert en fish & ships sjappe. Sammen med noen andre Liverpool fans fra Norge ble det fish & ships. Maten smakte ikke allverden, men det var da mat. Etter maten var det bare å vente. Første tog skulle ikke gå på noen timer. Etter å ha fartet litt omkring fant vi oss et venterom. Utover natten var det mange sovestillinger å se. Gassfaren der inne var direkte skadelig, noe vi fikk høre da det kom noen inn dit. "Adgang på eget ansvar" burde det ha stått på døren. Da toget omsider var klart så var det en sliten og skrøpelig gjeng som fant sine plasser på toget. Alle ville bare hjem med engang. Trøndergjengen dro rett til flyplassen for å reise hjem, mens Stein ikke hadde avgang før ca 19:00. Stein fikk da en dag ekstra i London, men pga den slitsomme natten var det bare å dra til flyplassen for å vente på flyet.

Oppsummering :
Mange liter øl er drukket, mange burgere fortært, mange mil tilbakelagt, 3 fotballkamper har vi sett. Latterkulene har haglet. Vi har møtt nye mennesker. Det har vært en kjempefin tur. Det sosiale samholdet vårt får veldig god næring under disse turene. Jeg regner med at samtlige medlemmer allerede gleder seg til neste tur. Avslutningsvis vil undertegnede påvegne av de øvrige medlemmene få gi honnør til Bjørn og Ronny for en godt planlagt og arrangert tur. Vedlegg til referatet er artikkelen som stod i Northampton Chronicle and Echo mandag 2 september 2002.